IT

Her vil de etablere Norges nye gründer-bydel

Ett av ni grep som skal gjøre Oslo til en startup-by på nivå med Helsinki og Stockholm.

Her, på Tøyen i Oslo, vil IKT Norge etablere Norges nye startup-bydel.
Her, på Tøyen i Oslo, vil IKT Norge etablere Norges nye startup-bydel. Bilde: Eirik Helland Urke
1. mai 2015 - 08:03

De siste årene har det vokst fram en rekke startup-miljøer i Oslo, som jobber for å gjøre det lettere for gründere å lykkes med sine ideer. Men vi ligger langt bak nordiske byer som Stockholm, Helsinki og København.

Mange ledige bygg

Nå vil IKT Norge forvandle området Tøyen i Oslo til en yrende bydel for gründermiljøer og oppstartsbedrifter.

– Tøyenløftet er allerede i gang, og det planlegges 30.000 nye boliger i området. Samtidig er det mye bygningsmasse som står helt eller delvis ledig. La oss ikke bare fylle Tøyen med sosiale og kulturelle formål, men fylle de ledige kvadratmeterne med næringsaktivitet, sier Heidi Austlid, viseadministrerende direktør for IKT Norge til Teknisk Ukeblad.

Austlid sammenligner potensialet til Tøyen med klassereisen til en av Londons fattigste bydeler, Hackney, som fikk nytt liv da både offentlige og private aktører sprøytet penger inn i området i forbindelse med OL i 2012.

I dag er Hackney et av de mest trendy stedene du kan oppholde deg i den britiske hovedstaden.

– Hackney lignet på Tøyen, det var et område du ikke nødvendigvis ville bo, jobbe eller være i. I dag er bydelen blitt et startup-sentrum for teknologi, kultur og finans, det har blitt en "gateway" ut i verden. En tilsvarende klassereise kan med Tøyen. La oss utnytte muligheten og fylle bydelen med næringsaktivitet, sier Austlid.

Les også: Slitne områder i Brooklyn kan bli «østkystens Silicon Valley»

Gjør Tøyen til en startup-bydel, foreslår IKT-topp Heidi Austlid, og får støtte fra startup-miljøer i Oslo.
Gjør Tøyen til en startup-bydel, foreslår IKT-topp Heidi Austlid, og får støtte fra startup-miljøer i Oslo.

#Drømmeløftet

Austlids Tøyen-utspill kom på en workshop i regi av Oslo Business Region og Mesh, som denne uken kastet seg på Innovasjon Norges nasjonale dugnadskampanje #Drømmeløftet.

Gründere, ansatte i oppstartsbedrifter og andre ble invitert til Mesh for å finne ut hvordan Oslo skal løftes fram til å bli en internasjonalt anerkjent klynge for oppstartsselskaper.

Sju personer fra flere av de voksende startup-miljøene i Oslo, som 657 Oslo, Startuplab og Mashup, fikk hver sju minutter til å fortelle hvor skoen trykker, blant annet i arbeidet med å hjelpe oppstartsselskaper på fote og bli internasjonalt ledende.

Rundt 100 personer deltok, i all hovedsak gründere og andre folk fra oppstartsselskaper deltok. I løpet av snaue tre timer kom deltagerne fram til en 9-punktsliste som skal føre til "løftet". Og aller mest tilslutning fikk altså Startup Village Tøyen. Se hele listen nederst i saken.

Les også: Seks råd til hvem du skal ansette hvis du er gründer

Oslo? Hvem Oslo?

– Du har tårnene på Tøyensenteret, byggene inne i Botanisk hage, Munch-museet og ikke minst det store spøkelseslottet Tøyen sykehjem, som står helt tomt. Om du er offentlig, privat eller et svært selskap, det er mange muligheter til å være med å skape en ny, norsk startup-bydel, sa Austlid på workshopen.

Et hovedproblem mange var enige er at Oslos er en ukjent by i verdenssammenheng.

– Norden er fryktelig hot for tiden. Men det er Helsinki, Stockholm og København som får oppmerksomheten og ikke minst investeringene, ikke Oslo. Det føles ikke rettferdig, for vi har ideene og mange blomstrende startup-selskaper. Problemet er at verden ikke vet at Oslo eksisterer.

Den brutale virkelighetsbeskrivelsen kommer fra Marit Høvik Hartmann, kommunikasjons- og markedsdirektør i Oslo Business Region.

Les også: Investorer spyttet inn 6 milliarder i nordiske startups i fjor. Kun 3 prosent gikk til Norge

Ukjent: – Hvis vi spør folk ute i verden hva Oslo er, blir de helt blanke i ansiktet. Oslo er fryktelig lite kjent, sier Marit Høvik Hartmann, kommunikasjonsdirektør i Oslo Business Region.
Ukjent: – Hvis vi spør folk ute i verden hva Oslo er, blir de helt blanke i ansiktet. Oslo er fryktelig lite kjent, sier Marit Høvik Hartmann, kommunikasjonsdirektør i Oslo Business Region.

Lite kjent

Selskapet har undersøkt hvor kjent Oslo er som by i verden, og sammenlignet 50 internasjonale studier av byer. Oslo er ofte ikke engang nevnt, og da bare halvparten så ofte som Stockholm og København.

– Vi må sørge for at vi forteller en felles historie om Oslo som by. Vi må "brande" byen så godt vi kan i alle sammenhenger. Vet folk hvem vi er får oppstartsbedrifter drahjelp, det lokker ikke bare internasjonale investorer, men skaper også markeder og kunder for bedriftene, sier Hartman.

Selv om Oslo så langt ikke står fremst i investorers bevissthet når de ser etter nye, innovative virksomheter å investere i, finnes det flere eksempler på norske startups som har nådd langt på kort tid.

Det norske læringsspillet Kahoot spilles av millioner av amerikanske skolebarn, oslobedriften Zwipe leverer teknologi som erstatter pinkoder med fingeravtrykk til Mastercard, og Xeneta er blitt verdens største plattform for kjøpere og selgere av containere innen shipping.

Det mest rykende ferske eksempelet på norsk startup-suksess er likevel Unacast, som i mars lanserte et nettverk for beaconteknologi.

Denne uken hentet Unacast inn 13 millioner kroner i en emisjon fra norske, svenske og USA-baserte investorer.

Les også: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015

Kjapp suksess

– Etter åtte måneders drift er vi verdsatt til femti millioner kroner. Nå åpner vi kontor i New York, vi har allerede et kontor i London, vi ansetter nye folk, og snart flytter vi til nye lokaler på Majorstua. Så nå går det fort. Det er gøy, sier medgrunder og daglig leder Kjartan Slette i Unacast til Teknisk Ukeblad.

Unacast bruker data fra utplasserte beacons, eller nettvarder, og kombinerer dataspor som brukere legger fra seg i den fysiske verden med spor han eller hun legger igjen på internett.

Teknologien gjør at annonsører kan skreddersy og styre reklame mot kundegrupper på en langt mer effektiv måte.

Unacast-gründeren mener Tøyen Startup Village er en god ide.

– Ikke fordi ideen nødvendigvis er riktig eller gal, men fordi den går ut på noe så konkret som å samle startup-initiativer under en paraply. Startup-miljøet i Oslo begynner å bli godt, men det er veldig fragmentert, noe som gjør at for eksempel 657 Oslo, Startuplab og Mesh er like mye konkurrenter som samarbeidende partnere. De må heve blikket og se hvordan de kan bli gode sammen, anbefaler Slette.

Les også: På tre uker skulle norske gründere erobre Singapore. Slik gikk det

Kjapp suksess: Medgründer Kjartan Slette i suksessfulle Unacast synes Startup Village Tøyen er en god ide.
Kjapp suksess: Medgründer Kjartan Slette i suksessfulle Unacast synes Startup Village Tøyen er en god ide.

Ni grep

De ni grepene som skal løfte Oslo ut av mørkets dal, og sørge for at byen utvikler seg til en startup-hovedstad er følgende:

1. Startup Village Tøyen. Fysisk infrastruktur for unge gründere i en bydel som er i ferd med å få 30.000 nye boliger.

2.  Møter mellom uerfarne og erfarne gründere. Grenseløst behov på tilgang på erfarne gründere og mentorer som kan hjelpe med kvalitetssikring, kompetent kapital og nettverk . Skjer blant annet på Oslo Startup Days.

3.  Oslo som urban merkevare. Den norske profilen i utlandet er olje og gass, fjorder, fjell, natur og troll. Stort behov for å synligjøre Oslo som et attraktivt sted å jobbe, investere og samarbeide i - for internasjonale investorer og entreprenører.

4.  Girl Geek Startup Community. Få mer oppmerksomhet rundt den relativt store kvinneandelen i startup-scenen.

Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå

– Vi vil løfte og profesjonalisere Oslos startup-scene. Flere skal lykkes både med vekst og internasjonalisering. Vi må både konkurrere, samarbeide og satse på mye mer internasjonalt samarbeid, sier Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region. Jannicke Nilsen

5. Koble kunder med gründere. Store, internasjonalt orienterte selskaper ønsker stadig oftere å bli koblet til startup-miljøene, for å hente inspirasjon, løse problemer og rekruttere talenter. Behov for flere møteplasser.

6.  Virkemidler som reduserer risiko for både investorer og gründere, som varianter av "matchingsordninger" og crowdfunding.

7.  Fleksible og automatiserte søknadsordninger. Mange startup-bedrifter bruker mer av tiden på å forstå søknadsprosedyrer enn på produktet de vil ut med.

8. Enklere rekruttering av internasjonal arbeidskraft. Ordninger for arbeidstillatelse og ansettelser må bli raskere. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for at startupbedrifter kan utvikles og lykkes.

9. Skatteinsentiver som gjør det gunstig å investere i tidlig fase. Insentiver til å flytte investeringer fra eiendom og inn i levende oppstartsvirksomhet som skaper verdier.

Les også: Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.